Proveniensforskning ved MUNCH

Et kunstverks identitet omfatter, i tillegg til dets materielle egenskaper, også immaterielle dimensjoner – herunder dets eierskapshistorikk, kjent som proveniens. En dokumentert og sammenhengende eierskapslinje, ideelt fra verkets tilblivelse og frem til i dag, bidrar til å plassere verket i korrekt historisk og kontekstuell sammenheng. Dette har betydning for hvordan verket tolkes, utover det rent visuelle. 

Proveniensen kan også være avgjørende for å vurdere et verks autentisitet og legitimiteten av dets eierskap. Når det gjelder sistnevnte, omfatter «legitimitet» ikke bare juridisk gyldighet etter gjeldende lov, men også etterlevelse av internasjonale etiske standarder. Særlig relevante er Washington-prinsippene (1998), Vilnius-erklæringen (2000), Terezín-erklæringen (2009) og de oppdaterte prinsippene for beste praksis fra Washington-konferansen (2024). Disse gjelder særlig for eierskapsoverføringer som fant sted i perioden 1933–1945. Siden 1998 har disse normene i stor grad vært førende for proveniensarbeidet i museums- og kunstfeltet. Stadig flere institusjoner tar et helhetlig ansvar for sine samlinger og avsetter ressurser til dette tverrfaglige og ressurskrevende forskningsområdet. 

MUNCH forvalter fire kunstsamlinger eid av Oslo kommune: Edvard Munch-samlingen, Ludvig Ravensberg-samlingen, Amaldus Nielsen-samlingen og Rolf E. Stenersen-samlingen. De tre førstnevnte skriver seg direkte fra kunstnernes dødsbo og har i hovedsak uproblematisk proveniens. Stenersen-samlingen skiller seg fra disse ved at den består av verk av flere norske kunstnere, herunder Edvard Munch, ervervet av Rolf E. Stenersen både direkte fra kunstnere og via kunstmarkedet. 

Rolf E. Stenersen donerte samlingen til Aker kommune (senere Oslo kommune) i 1936. Donasjonen var i liten grad ledsaget av dokumentasjon av opprinnelse og anskaffelser. Gaven var dessuten betinget av at det skulle etableres et eget hjem for samlingen. Da dette ikke ble realisert, fortsatte Stenersen delvis å forvalte samlingen frem til sin død, noe som også medførte endringer i dens sammensetning. 

Museet anerkjenner at det ikke har vært gjennomført en fullstendig og systematisk gjennomgang av hele Stenersen-samlingen siden Arne Eggums samlingskatalog fra 1974. Det er imidlertid gjort omfattende proveniensundersøkelser knyttet til Munch-maleriene i samlingen i forbindelse med katalogverket Edvard Munch: samlede malerier, bind 1–4 (norsk utgave 2008, engelsk utgave 2009). 

Etter en henvendelse fra det tyske advokatfirmaet von Trott zu Solz Lammek vedrørende proveniensen til Edvard Munchs maleri Historien i Stenersen-samlingen (RES. A.315; Woll M 1099), opprettet museet sent i 2024 en intern arbeidsgruppe for proveniens bestående av fem medarbeidere. Gruppens mandat har vært å undersøke proveniensen til Historien, samt å identifisere øvrige verk i samlingene med mulig problematisk proveniens. Parallelt oppnevnte museet (mai 2025) en uavhengig etikkomité for proveniens – et autonomt, rådgivende organ som bistår museet i håndteringen av provenienssaker i tråd med Washington-prinsippene og påfølgende internasjonale retningslinjer. 

Per i dag har museet identifisert fire malerier i Stenersen-samlingen med potensielt problematisk proveniens. Arbeidet med Historien ble avsluttet i mai 2026, mens de tre øvrige verkene fortsatt er under undersøkelse. Nedenfor følger en oversikt over verkene og deres nåværende status: 

Verk med avklart proveniens 

RES. A.00315 Edvard Munch, Historien, 1914 (Woll M 1099) 

Verket ble ervervet av de jødiske kunstsamlerne Martin og Florence Flersheim (Frankfurt am Main) før mai 1917. Etter Martin Flersheims død i 1935 flyktet Florence Flersheim i juni 1938 fra det tiltagende antisemittiske presset i Nazi-Tyskland, først til Amsterdam og deretter til USA. I desember 1938 fikk hun sendt etter seg størsteparten av kunstsamlingen, inkludert dette maleriet. 

I januar 1939 ble verket innlevert i kommisjon hos Cassirer Gallery i Amsterdam. Galleriet organiserte videre transport til Norge, hvor maleriet ble tilbudt på det åpne markedet i Oslo: først ved City Auksjon (19.1.1939) og deretter hos Blomqvist Kunsthandel (9.3.1939). Det har ikke vært mulig å rekonstruere detaljene rundt disse salgene, men Rolf E. Stenersen må ha ervervet verket før 1946, da det ble utstilt som del av hans samling. 

Etter henvendelsen fra representanter for Florence Flersheims arvinger gjennomførte MUNCH en grundig proveniensundersøkelse i perioden desember 2024 til februar 2026. Resultatene ble vurdert av museets uavhengige etikkomité for proveniens. På bakgrunn av foreliggende dokumentasjon og komiteens anbefaling konkluderte Oslo kommune i mai 2026 med at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å klassifisere salget av Historien in 1939 som ufrivillig, og at verket derfor ikke vil bli tilbakeført.  

Les hele forskningsrapporten (lenke til PDF på engelsk) 

Verk med mulig problematisk proveniens 

RES. A.00074 Edvard Munch, Max Linde i seilerantrekk, 1904 (Woll M 619) 

Verket tilhørte den tyske samleren Max Linde frem til 1925. Det er ukjent når det ble en del av samlingen ved Städtisches Museum i Breslau (nå Wrocław), hvor det i 1938 ble konfiskert av tyske myndigheter. Senere ble det kjøpt av den norske kunsthandleren Harald Holst Halvorsen og deretter av Rolf E. Stenersen. Omstendighetene rundt disse transaksjonene er ikke kjent. Det må ha inngått i Stenersens samling før 1946, da det første gang ble utstilt under hans navn. Det er ikke fremsatt krav knyttet til verket.  

RES. A.00219 Edvard Munch, Harry Graf Kessler, 1906 (Woll M 695) 

Det foreligger ingen opplysninger om tidligere eiere. Verket ble tilbudt ved City Auksjon i Oslo 19.1.1939, i en auksjon som omfattet flere Munch-arbeider fra tyske samlinger, blant annet Historien. Det er ukjent når Stenersen ervervet maleriet, men det må ha skjedd før 1950, da verket ble utstilt under hans navn. Det er ikke fremsatt krav knyttet til verket. 

RES. A.00012 Edvard Munch, Vinterlandskap fra Kragerø, 1910 (Woll M 887) 

Verket ble kjøpt av den jødiske kunsthandleren og samleren Alfred Flechtheim i 1912, og videresolgt på auksjon i 1917 til ukjent kjøper. I 1929 ble det utstilt i Leipzig, da i privat eie i Hamburg. I 1936 inngikk verket i Rolf E. Stenersens samling. Det foreligger ikke informasjon om mellomliggende eierskap eller omstendighetene rundt Stenersens erverv. Det er ikke fremsatt krav knyttet til verket. 

Museet anerkjenner at det kan finnes ytterligere verk i samlingen med uavklart eller potensielt problematisk proveniens. Listen vil bli løpende oppdatert i takt med nye forskningsfunn. 

Dersom du har relevant informasjon, oppfordres du til å kontakte avdelingsdirektør samling, Caroline Ugelstad (lenke til e-postadresse).